Av Kjerstin Fet Vindenes, leder i faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund
Alle var enige om at psykisk syke «Emma» trengte stabilitet og trygge voksne, skriver Aftenposten. «Emma» burde fått hjelp før hun utviklet en psykisk lidelse. Det hadde vært mulig med større politisk vilje.
Et stort flertall av barn som «Emma» burde vært fanget opp i god tid før de ble sendt mellom barnevernsinstitusjoner som kasteballer. Psykisk helsehjelp – og annen helsebistand – bør være tilgjengelig for barn og ungdom på helsestasjoner og på skolene.
En åpen dør hos en fysioterapeut, sykepleier eller annet helsepersonell kan være hjelpen sårbare unge trenger for å unngå psykisk sykdom. Gjennom for eksempel psykomotorisk fysioterapi – som er mitt fagfelt – vil «Emma» og flere med henne lære hvordan de håndterer livet, selv om det er vanskelig. De vil få god kontakt med trygge voksenpersoner som vet hvordan de håndterer og hjelper unge.
For å få til det, må det politisk vilje til slik at skolene og helsestasjoner for ungdom har ressurser til å ta seg av de unge.
I dag er ikke det tilfelle.
I dag har – for eksempel - et fåtall av norske skoler ansatt fysioterapeut. De få fysioterapeutene som jobber på skolene, har prosjektstillinger. I tillegg har antallet avtalefysioterapeuter - det vil si fysioterapeuter som har driftsavtale med norske kommuner – blitt redusert med 227 siden 2019 og vi har kun 362 psykomotoriske fysioterapeuter med driftstilskudd her i landet.
Min oppfordring er derfor: Sats på forebyggende helsetjenester slik at vi kan gi disse – og andre barn og unge – tjenester der de bor og forebygge alvorlige lidelser – lidelser som får konsekvenser livet ut. Resultatet kan bli at langt flere klarer å takle det vanskelige livet.