Av Forbundsleder Gerty Lund og leder for faggruppen fysioterapi for eldre, Ida Rasmussen Bjerke i Norsk Fysioterapeutforbund (bildet).
Livet er ikke slutt, selv om du kommer på sykehjem.
Avsløringene i NRK Brennpunkt er langt mer enn rystende scener gjennom TV-skjermen. Det viser et Norge som ikke klarer å benytte de helseressursene eldre sårt trenger. Nå er det på høy tid vi tenker at tilbudet må inneholde aktivitet – i tillegg til pleie.
Studier – blant annet utført ved Oslo Met – er tydelige. Trening for eldre gir bedre balanse og styrke, og i noen tilfeller bremser det utvikling av kognitiv svikt. Det gjelder for eldre som bor på sykehjem, på helsehus og de som bor hjemme.
Samtidig viser en rapport fra Oslo Met at fysisk aktivitet blir satt til side, og blir ikke ansett som et viktig behov for beboerne på sykehjem.
Personer med demens, Parkinson-pasienter, eldre med hoftebrudd, hjerneslag og opererte har stor nytte – og glede – av å delta på aktiviteter.
Fysioterapeuter som jobber på sykehjem, har gruppetreninger og individuell tilpasset aktivitet for beboere og beboerne blir i bedre humør, sover bedre, har mindre risiko for å miste evnen til å gjøre hverdagslige gjøremål og langt mindre risiko for fall.
Fysioterapeutene jobber tett sammen med andre profesjoner som leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre. Dessverre er det både for få av både dem og annet helsepersonell ved norske sykehjem. Ganske mange steder er det så få at det blir hjerteskjærende å se hvordan beboernes siste uker, måneder og kanskje år fortoner seg.
Noe av det mest hjerteskjærende er at dette er gammelt nytt. Studier ved Oslo Met viser at eldre på sykehjem har flere sykdommer enn tidligere og et stort flertall har kognitiv svikt. De klarer rett og slett ikke å ivareta grunnleggende behov som fysisk aktivitet – og da trenger de hjelp.
Hele 80 prosent av eldre på sykehjem har demens, og mange av dem blir sittende stille, er inaktive store deler av døgnet og er preget av apati og søvnmangel. (Kilde forskning.no).
Forskning har vist at inaktivitet hos beboere i sykehjem fører til en raskere nedgang i fysisk funksjon, øker angst og uro samt øker depressive symptomer.
Så hvorfor gjør ikke velferds-Norge det som kreves for at de eldre skal få en bedre avslutning på livet? Tenker politikerne at demente ikke trenger – eller vil – gjøre daglige gjøremål eller være fysisk aktive? Tenker de at det ikke har noen betydning, da de kanskje ikke husker at de har vært fysisk aktive? Tenker de at det koster mer enn det smaker? Eller tenker de at problemet ikke kan løses, fordi det mangler sykepleiere og helsefagarbeidere?
Det er ingen tvil om at vilkårene for pleiepersonell bør bedres, og at vi trenger flere sykepleiere og helsefagarbeidere. Samtidig vet vi at mye kan gjøres bedre, hvis ulike profesjoner jobber sammen. Der har vi fysioterapeuter en nøkkelrolle, og vi er ikke mangelvare. Det finnes flere hundre autoriserte fysioterapeuter som ikke får jobb innen helsevesenet, fordi det ikke er stillinger. Fordi kommunene ikke prioriterer vår profesjon på sykehjem.
Vår tilstedeværelse alene løser selvsagt ikke utfordringene Brennpunkt viser til. Vi er avhengig av å jobbe sammen med sykepleiere, leger, ergoterapeuter, logopeder og helsefagarbeidere for å lykkes. Det som er helt sikkert, er at vi ikke lykkes så lenge vi ikke er på jobb.
Det er kanskje ikke så rart, tenker du, at vi som Norges største forbund for fysioterapeuter krever flere på vakt. Det må vi gjøre, skal eldreomsorgen både hjemme og på sykehjem være på et akseptabelt nivå.
Gir individuell vurdering av fysisk funksjon hos hver enkelt beboer
Observerer beboeren utføre relevante aktiviteter – kartlegger grad av selvstendighet og bistandsbehov
Gjennomfører nye vurderinger, hvis funksjonsnivået endres for eksempel ved sykdom eller fall
Bevisstgjør omsorgspersonale om betydning av fysisk aktivitet